Nyhetsbrev april 2004

Kjære gode venner.

Takk for hilsner til den store dagen vår. Det var kjekt, men faktisk uventet at noen husket på oss med en e-post. Da fikk vi også mere den følelsen at vi står i en stor sammenheng hvor dere i ”Forsyningstroppen” er med i aller høyeste grad.

Det ble virkelig en flott dag. At vi har overlevet 10 år og nå føler oss sterke og friske til å ta fatt på de neste 10 årene, måtte feires.

Alt klaffet, noe som slett ikke er noen selvfølge her hos oss. Ikke strømbrudd og ikke styrtregn. Dagen før hadde vi begge deler. Men den 28. var strålende.

Vi hadde leiet lokale og pyntet med blomster. I et siderom hadde vi fotoutstilling, salgs- og lotteribord.

Gjestene var invitert til 9.30 for at de kunne se på dette mens folk samlet seg. Snart var det så fullt at skolebarna våre som skulle ha drama for oss—på engelsk!! de måtte være ute. Noe de helt sikkert satte pris på.

To timer med taler, rapport, dramaer, musikk og høytidelig overrekkelse av eksamensvitnesbyrd, etc etc. Vi begynte på sekundet kl 10 etter planen og avsluttet to minutter over 12. Altså overskred vi tidsrammen med 2 minutter. Det tror vi nok er rekord på god beregning her ute. Her pleier ikke tid bety noe.

Maten var ferdig i god tid. Det er ikke spøk å beverte 250 personer med middag. Men akkurat den tingen kan etiopere til fullkommenhet. Bare grytene er store nok, går alt. Nasjonalretten, ”injerra b wott”spises enkelt og greit med hendene. Det gjør serveringen enklere.

Vi hadde inviterte gjester fra mange offentlige kontorer som vi er koblet opp til og ellers enkeltpersoner eller representanter fra instanser som har vært til hjelp for oss opp gjennom disse 10 årene. Vi måtte låne musikere, men ellers klarte vi å holde oss med medvirkende fra egne rekker. Foredraget om ” Women in Poverty” var mektig godt. Holdt av en av My Sisters medlemmer.

Som avslutning kunne vi presentere lille Medina som et symbol på vår glede. Hun hadde da nettopp kommet ut fra sykehuset med en diger bandasje som en turban om hodet.  Vårt lille, store mirakel, nå befridd for en svulst på hjernen så stor som en normal appelsin.(ref. vår hjemmeside) Medina som frisk, ble vår flotteste gave til dagen. Vi får inspirasjon for lang tid når vi opplever slike undere.

Mens folk ventet på å bli servert ”injerra og wott” , kunne de kjøpe fine håndarbeider som My Sisters medlemmene eller våre klienter hadde laget. De kunne ta lodd på to kjempeflotte dukker med masse klær som vi hadde fått av venner i Norge og etiopiske nasjonaldrakter som danske venner hadde gitt. Salget gikk unna. De kunne også studere fotoutstillingen. Stas å se seg selv for de som var heldige! Den ga informasjon om My Sisters arbeid, til gjestene. Vi håper det vakte nysgjerrighet som vil få noen til å besøke oss senere.

            Som et siste høydepunkt kom dagens eneste tabbe!! Ja selv tabber kan bli vendt til det gode:

———Alle hadde fått rikelig. Vi begynte å rydde bort. Da oppdaget vi ei stor gryte med ”wott” som vi ikke hadde sett. Hva skulle vi gjøre med all den maten?

Jo, vi lever i en by hvor ikke alle får et slikt måltid så ofte!! Vi tok alt opp til skolens område og ropte ut til tiggere etc på gata: Kom og spis!

De var ikke tungbedte. Alt gikk med !! Og mange glade ” gjester” fikk vi helt utenom beregningen. Det ble en flott avslutning på en flott dag….og den var også helt i tråd med våre ønsker om å nå de som trenger en oppmuntring.

Siden det ikke er så ofte vi feirer oss selv slik, så sender vi likegodt dette brevet til dere alle som vi har på adresselista vår.

Neste gang blir det 25 års jubileum og det er det 15 år til.

Takk til dere alle som på en eller annen måte og på et eller annet tidspunkt har betydd noe for oss.

Skal vi kunne feire om femten år, så trenger vi dere og mange fler. Vi ønsker ikke å bli en gigantorganisasjon som lett kan miste fokus på enkeltmennesket, men utfordringene står i kø og det er vondt å måtte si nei når vi vet det trengs. Derfor takk til dere alle, og dere kan gjerne få utfordre slekt og venner til å komme med i gjengen.

Så sender vi dere en varm Afrika–hilsen og ønsker dere en god sommer. Til dere vi har mer jevnlig kontakt med, sier vi også: Vel møtt i brev— til høsten en gang.

Takknemlige og glade hilsner fra oss alle i My Sisters.

Marit