Kjell Solberg forteller om sitt My Sisters besøk

Kjell Solberg jobbet for Kirkens Nødhjelp i Etiopia i perioden 1991-1997 og for Norsk Luthersk Misjonssamband 2003/2004. Han er nå medlem av stiftelsesstyret og kom nylig hjem fra et besøk hos My Sisters sammen med Atnaf Berhanu, som i år har tatt over oppfølgingen av My Sisters´ aktiviteter, etter at gründer og «1. dame» Marit Bakke ønsket å trekke seg tilbake. Kjell Solberg har skrevet et reisebrev fra sitt besøk, som du kan lese her:

Kjære venner av My Sisters!

Personlig har jeg kjent litt til My Sisters fra den spede begynnelse tidlig på 90-tallet, og har hatt et sideblikk på det som har skjedd frem til i dag. Å besøke organisasjonen nå i høst var en spesiell opplevelse med My Sisters historie i bakhodet. Virksomheten er nå lokalisert på tre forskjellige steder og er betraktelig større enn den en gang var. Omfanget av mennesker som får hjelp i sitt daglige liv gjennom My Sisters ulike hjelpestrategier er også større enn noen gang, og jeg er takknemlig for å ha fått muligheten til å se arbeidet vi gjør i praksis.

Å besøke My Sisters har vært til stor inspirasjon. Jeg sitter igjen med mange gode minner. Jeg har vært heldig som har fått møte de ansatte og de som berøres av My Sisters arbeid på nært hold; – tre dagsentre med glade barn, klinikk, kursvirksomhet for jenter som settes i stand til å kunne forsørge seg selv som barnepassere, sosialarbeidere og frisører, og en engasjert stab. Biblioteket var i aktiv bruk av ungdommene i bydelen, og jeg har fått være med på hjemmebesøk. Arbeidet nytter, My Sisters er en viktig aktør i arbeidet med å hjelpe vanskeligstilte kvinner og barn opp og frem – og de trenger vår støtte. Jeg gleder meg til fortsettelsen av arbeidet gjennom My Sisters i Etiopia.

Virksomheten i My Sisters ledes av Aster Hailemichael, sammen med ei ledergruppe og selvsagt nært samarbeid med organisasjonens lokale styre. Som styremedlem var jeg med Atnaf på å sluttføre formaliseringen av samarbeidet og å signere ny avtale. I tillegg så vi nærmere på økonomi, prosjekter og den nylig signerte treårsavtalen mellom My Sisters og myndighetene.

Jeg vil spesielt nevne tre viktige utfordringer som bøe drøftet inngående under besøket, som Atnaf jobber videre med og som styret vil fatte beslutninger om ganske snart:

– BYGGEPLANER på den nylig innkjøpte tomta som ligger tett ved «hovedsenteret» til My Sisters. Det utarbeides nye skisser og kostnadsberegninger i disse dager. Samtidig arbeides det med finansiering, slik at byggeprosjektet kan behandles og vedtas. En byggekomité oppnevnes for å følge opp prosjektet. Oppdatert informasjon om dette kommer tidlig i 2016.

– ØKOMONISK situasjon og utviklig ble også diskutert. Kronekursen krever en nøye vurdering av virksomhetens aktiviteter og stabsutvikling. Svekkelsen av den norske krona vil gi oss en negativ balanse på mellom 250 000 og 300 000 kr. Vi trenger deres støtte.

– VÅR HJEMMESIDE har ligget nede siden 2012, men er nå så smått oppe og går igjen. Denne må få en nødvendig fornying, og vi ønsker å holde dere oppdatert med regelmessige nyhetsbrev med bilder og historier fra virksomheten i Addis. Dette arbeidet er allerede igang, vi ser frem til å kunne dele mer med dere i tiden fremover.

Jeg vil avslutte dette brevet med en refleksjon over mitt gjennmøte med landet, som den tilbakevendte Etiopia-elskeren jeg er.

Jeg har ikke sett maken til synlige forandringer noe sted, med en så tydelig økonomisk vekst – i alle fall på overflaten. Det er først og fremst byggeaktiviteten i og rundt Addis som fanger min oppmerksomhet. Mange nye, fine bygninger preger bybildet; det er kanskje den nye FN-bygningen med over 50 etasjer som er mest iøyenfallende. Mange av byens skur, som tidligere har vært hjem for byens aller fattigste, rives og erstattes av blokker med leiligheter for middelklassen. Forstedene rundt hele byen er det utroligste; – det som tidligere var «på landet» er nå blitt byområder med bolighus, skoler og alt som hører til.

Trafikken er like kaotisk som tidligere, til tross for nye, store og brede veier, en skikkelig «ringvei» og en nylig åpnet t-bane. De stadig eldre Ladaene (de blå drosjene) henger så vidt sammen og fungerer fremdeles. Minibusser «styrer» som de vil og sørger for et fullkomment kaos – pluss at esler, kuer og okser fortsatt «krydrer» trafikkbildet.

Vi fikk også en tur sørover, gjennom Debre Zeit (nå Bishoftu), via Langano til Awasa og Yirgalem. Inntrykket av at det er vekst i landets økonomi ble styrket også gjennom denne turen – med ekspressveier, byggeaktiviteteter, et stort universitetsmiljø i Awasa og samtidig en kirke i fortsatt sterk vekst.

Ja, det er fattigdom, ja det er store utfordringer. Men det er også håp om endringer for folk flest. Et arbeid som det My Sisters driver, gir et forsterket håp og forventninger om en lysere fremtid.

Kjell Solberg, 20 november 2015.

Et styremedlems reisebrev fra Etiopia