Nyhetsbrev

Nyhetsbrev 2015

Først en stor takk til alle dere som gjør dette arbeidet mulig.Uten de gavene vi får, hadde My Sisters ikke eksistert. Samtidig med takken kan jeg nok en gang forsikre dere alle at pengene blir brukt rett. Det er moro å gå igjennom regnskaper, se hva de har fått ut av pengene og ikke minst å møte så mange som forteller om den hjelpen de har fått. Det er også utrolig å møte en stab på 44 arbeidere som alle er glade og ivrige i den jobben de har. De kommer til meg med ideer de har for å føre arbeidet videre. Det kan gjelde rengjøring og vedlikehold,undervisning, daghjemmene, det medisinske tilbudet, innen det sosiale eller administrasjonen. Alle viser at de føler ansvar og personlig stolthet og eierskap til sitt arbeidsområde. Det er også stor glede over at My Sisters kom godt ut av den treårige omfattende evalueringen fra staten. Mange dagers grundige undersøkelser resulterte i et svært godt skussmål og en ny treårs kontrakt med sosialministeriet. Det er en veldig trygghet i dette at myndighetene går så grundig til verks. Mye ”grums” kan finnes i hjelpeorganisasjoner. Og dette vil staten luke bort.My Sisters har også etterhvert opparbeidet seg en stor tillit og velvilje hos lokalmyndighetene. Dette er noe de ofte kan ha nytte av. Så har My Sisters endelig fått kjøpt en tomt for å reise et undervisningsbygg.Det har vært en lang og vanskelig prosess. Gleden er stor nå, og tomta ligger helt inn til administrasjonssenteret. Bedre kunne det ikke være. Så nå er det bare å starte på den lange veien mot byggetillatelse og byggestart. Optimismen er der! Så må jeg få dele med dere en solskinnshistorie. Ei kvinne kom bak meg på veien den første dagen min her og hun ga meg en skikkelig bjørneklem bakfra. Jeg skvatt. Det var vanskelig å kjenne henne igjen. Hele personen var forandret. Nå stålte hun, og så utrolig vakker hun var! Var det virkelig Morash som vi gjentatte ganger hadde måttet tvangsinnlegge på mentalsjukehuset?Det er umulig å beskrive hva for et liv hun hadde og hva hun kunne foreta seg når hun vildret om i sin egen verden, en verden som måtte være et helvete. Folk rømte når hun kom. Hennes lille datter ble tatt hånd om av tilfeldige folk som syntes inderlig synd på den lille. Denne jenta var 3,5 år da en mann voldtok henne og hun ble da brakt til My Sisters. Den lille stakkaren var i en grusom forfatning. Dette var det første møtet med jenta, og senere med moren hennes.Det var ikke gjort i en håndvending å forandre livet for disse to. For Seble ble det noen operasjoner og for moren ble det en rekke forsøk med medisiner og inn og ut av sykehuset.Men med tålmodighet, kjærlighet og mye oppfinnsomhet, har det gått rette veien hele tida. Mens moren hadde nye opphold på Ammanuel Hospital ( eneste i hele landet for mentale lidelser) Fikk My Sisters ordnet med trygg omsorg for den skjønne lille Seble.Det ble god fadderstøtte fra Norge. Naturlig nok så har barndommen hennes ikke vært som den skulle, men jenta har ikke tatt skade. Det viste seg at skolen skulle bli hennes tilflukt. Hun ble en av de beste i klassen fra første stund og hun hadde tidlig store ambisjoner. I tillegg har hun et vinnende vesen og hun er direkte vakker. Så frir jeg meg fra bjørneklemmen og ser på Morash. ” Så fin du er” ”Ja jeg er helt frisk nå. Jeg får nye medisiner som har gitt meg et helt nytt liv. Bare se på meg” Hun stiller seg opp som en modell for fotografering. ” Og til søndag kommer Seble hjem på ferie fra universitetet i Bahr Dahr der hun er på andre året og studerer økonomi” Kjære venner: DET NYTTER og Morash og Seble er bare en av mange som My Sisters får bety noe for. Igjen en varm takk til deg som gjør dette mulig.