Oktober 2004

Kjære  venner,
Til deg som har, eller kan av og til ha adgang til internett, sier jeg igjen at det går an å gå inn på hjemmesiden vår. Der får du iallefall følge med såpass at du ser vi lever. www.my-sisters-et.org
Men det er jo, for de som er faddere, som oftest nytt om det aktuelle barnet dere ønsker å få.
Nå er det slik at jeg passerer en milepel snart. Den magiske alder av 67 …for alle normenn en fryktet eller etterlengtet alder—alt ettersom. Den innebærer iallefall en forandring. For meg og min mann vil det ikke bare bety skifte i status—pensjonist. Det vil også bety skifte i livssituasjon. Fra Afrika til Norge. Klima, miljø, venner og arbeid. Mye av den lange forsinkelsen i nyhetsbrev denne gang skyldes nettopp dette. Vi var i Norge i hele tre måneder for å finne oss et sted å bo for denne —pensjonisttilværelsen. Ikke så lett. Men arbeidet vil vi begge ta med oss til Norge. Ikke alt, men den delen av det som kan ordnes pr. moderne kommunikasjoner. Verden er jo egentlig ganske liten med elektronikken som hjelp..
Så må vi tro vi kan få til en tur ut hit pr år for å oppdatere oss, gjøre en konsentrert innsats for ei tid og komme tilbake til Norge med ny inspirasjon.
På sikt vil det sikkert også bli noe enklere å finne en etterfølger for meg i Norge enn her ute. Min oppgave vil etterhvert bli skrelt ned til rådgiving og det å ta seg av alt med korrespodanse med dere givere og med finansene i Norge..
            Jeg kom tilbake hit i september. Jeg gleder meg alltid til å høre rapportene fra alle de ansatte. De hadde som ventet stått på . Jeg kom ut til eksamensfesten for
”husslavene” dette året også. Dette er en betegnelse jeg i hemmelighet bruker. Det er
dessverre så passende for disse unge jentene fra 12 til 17 år. De fleste av dem har lite eller ingen skolegang. De er de som må slutte med denslags luksus når pengene ikke strekker til . Eldste jenta i huset er slave for de andre. Flere av disse er helt uten foreldre eller slekt. De blir ”tatt seg av” av en familie som ofte misbruker dem på det groveste. Det er moro å se hva et slikt sommerkurs gjør med disse jentene. Søster Hajima tar av sin fritid til dette for hun ser den store viktigheten. For flere av dem var det første gang i deres liv de fikk venninner. Og de fikk et sted der de kunne snakke ut. De fikk lære noe og selvtilliten vokser så vi kan se det.
            Jeg dro til Norge med fest i tankene. Jubileumsfesten  ble som vi drømte om. Vi kan bare glede oss over den dagen. Og jeg kom tilbake til denne eksamensfesten. ( i mye enklere former—en brus og en kjeks) Og så¨skulle en tro vi hadde stort sett fest. Jo vi prøver å fokusere på det positive. Dere skal få en liten blomst denne gangen også. Men dagene er ikke akkurat bare blomsterenger og fest. Vi står igjen overfor stengte dører på alle de barnehjem vi vet om. De tar ikke inn et barn over 8 år!!! Vi forstår dem. Det er nok pågang av de små. Men vi finner det hjerterått å dele en søskenflokk som har klamra seg til hverandre i en traumatisk tid. De har sorgen over mamma sammen og så skal storebror på 10 stå igjen alene, frarøvet sin lillebror på 7 også. Hva skal det bli til med en guttunge på 10 her i denne byjungelen? Flere av disse ungene sier rett ut at de ønsker å dø. Vi prøver med fosterhjem. Men det funker slett ikke så godt alle streder. Disse ungene får høre rett ut at de er en byrde, uønsket alle steder.
            Så var det månedens ”blomst”da –Det må bli lille Eyob (ikke Yabsera som jeg skrev feil i forrige brev). Han er en skjønn gutt vi har på daghjemmet. I juni ble gutten lam i begge beina. De bare hang og slang. Så like før jeg reiste til Norge oppdaget vi at hodet hans var skjevt. Med lille Medina ( blomsten fra mai måned)i tankene, ble vi redde. Et tilfelle til av hjernesvulst?? Hva kunne det bety?Smittsomt!! Nå var også denne mirakeldoktoren fra USA forlengst reist sin vei!!. Vi fikk beskjed fra barnesykehuset at det var ingenting de kunne gjøre. Gutten trengte trening og stimulans. Vel, så satte vi alt inn på det. Han fikk systematisk trening hele dagen av Zenash som vi bruker i slike tilfeller. Hun har fått mye opplæring av de verne-pleiestudentene vi har hatt her gjennom årene. Den store vannannsamlingen i hodet forsvant etterhvert og gutten løper nå omkring og er 100% frisk.
            Vi har hatt et tysk TV team her som har filmet fra det nye daghjemmet vårt. De fokuserte på et av barna. Ei lita jente med en syk tvillingbror hjemme. De fikk følge denne moren hjem der hun bodde og fikk filme hennes lille krypinn. Et lite rom med noen teppefiller i en krok som soveplass for henne og de tre barna. Hun hadde ikke engang et skarve bord eller en stol. Men ” bare kom inn.” Hun satte seg på jordgolvet og vasket opp de to tallerknene hun hadde mens de tre ungene klamra seg til henne. Ja minste tvillingen var bundet på ryggen hennes.. Han er bare skinn og bein nå, men vi håper han vil komme seg. Disse tre tøffe, tyske karene kommenterte. ” Vil ikke dette få tyske tårer til å renne og feite lommebøker til å åpne seg, så vet ikke vi.”
Dette er da en film som skal sendes i forbindelese med en årlig TV aksjon i Bayern. Det er dokumentasjon på at pengene kommer fram. Vi fikk jo penger til oppstart av dette daghjemmet for to år siden. De oppfordret oss sterkt til å søke om midler til et nytt, et tredje Daghjem. Noe vi trenger. Men problemet vårt blir jo da om vi videre har midler til lønn og drift. Dere må gjerne verve flere, mange flere faddere.Det er fadderne som driver daghjemmene.
            Noe nytt om byggetomt? Jo da!! I løpet av sommeren har myndighetene funnet ut at den tomta som vi var lovet…var dessverre forlengst lovet bort til Televerket!!! Så nå er vi tilbake på nullpunktet.            Inntil videre får vi trykke oss sammen på de kvadratene vi har. Hva som skjer når jeg flytter til Norge, vet vi ikke, for her okkuperer My Sisters to rom i det huset jeg bor i
            . Håper dere finner glede og oppmuntring i dette dere er med i.
Masse kjærlige hilsner fra oss alle i My Sisters og fra
0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *