Februar 2007

Kjære gode venner.
Dette blir litt upersonlig, men siden jeg skal prøve å nå mange, så gjør jeg det slik. Det er snart bare tre uker igjen av de tre månedene mine her i Addis. Hvor har tida blitt av?Det har vært spennende og travle dager. Med tre nye steder vi har fått kjøpt, så har det blitt mye planlegging både av reparasjon, oppussing og ikke minst å finne ut hva de enkelte rommene best kan utnyttes til. Det er jo viktig å se hvor de forskjellige aktivitetene best passer inn. Det er eiendommer som ligger spredt innen det byområdet vi har arbeidet vårt, men uten gode veier og uten bil, så må vi se hvor alt passer også når det gjelder samarbeid mellom de ansatte osv.
Vi har vært utrolig heldige som har-først fått penger-så funnet stedene. Det er bra hus som med noe muring, maling og justering vil bli en kjempeforbedring for alle aktivitetene. Nå har vi målt opp og bestilt skolepulter, tavler, hyller, kontormøbler, barnesenger og utstyr forøvrig. Vi kan ikke bare velge og vrake her ute. Først må vi ha prisoverslag fra tre firmaer, men viktigst er det å finne noen som kan skaffe det vi skal ha i ok kvalitet—og rimelig nok. Fancy ting er det nok av.
Men som dere sikkert forstår så er dette moro.
Vi har et luksusproblem i tillegg nå. Som mange av dere vet, så fikk vi i fjor midler til å gjennomføre en grundig evaluering av arbeidet vi driver. Vi hadde fagfolk til å gå oss etter i sømmene. Vi besto antakelig den eksamen, for nå har vi fått nok en giganttildeling fra SIDA (Svensk utviklingshjelp) Det er 1,5 mil svenske kroner til et treårsprosjekt. Dette programmet har tre hovedformål. Det skal heve kompetansen for alle våre ansatte. De skal kurses innen sitt felt hver av dem. Dette er litt av en utfordring. Alle kurs som tilbys fra div. organisasjoner, ser ut til å bygge på 12 klasse (videregående)og de går på engelsk. Vi har jo hatt som mål å lære opp våre egne arbeidere og gitt dem en utdannelse på amharisk,som de kan forstå!! Hensikten er jo også å gi arbeidsplasser til de som ikke har hatt mulighet til å gå så lenge på skole. Mange av våre i daghjemmene f eks. er tidligere klienter som på den måten har fått et helt nytt liv. Nå, etter mye søking her og der ser det ut som om vi skal klare å finne noe for de fleste. Noe kan vi lage til selv.
Den andre hensikten med prosjektet er å styrke fosterhjemsordningen. Vi har pr idag 46 fosterhjem og vi vet slett ikke hvor godt de fungerer alle sammen. Kommer ikke ungene og direkte klager så er det vanskelig å vite. Nå vil vi få til kurser og jevnlige sammenkomster, hjemmebesøk og praktiske tiltak for disse.
Tredje delen er å intensivere arbeidet for HIV positive. På dette feltet har de allerede fått til mye som jeg er imponert over. Søster Hajima har fått anledning til å ta et spesialkurs i rådgivning og behandling av HIV positive. Dette har gitt henne mange nyttige ideer og ny inspirasjon.
Det er over 90 personer av klientene våre som nå går på ”bremsemedisiner” De får nær oppfølging om det skulle være bieffekt av medisinen. De får noe vitaminer og kosttilskudd for å komme seg opp igjen. Alle disse har fått en helt dramatisk bedring. Alle er oppe og kan nå ta seg av barna sine og huset. Noen ganske få har tilogmed kunnet gå tilbake i den husposten de hadde før de ble for syke.
Men alle disse ønsker fortsatt å være anonyme. De er livredde for stigmatisering. Det er mange merkelige fordommer ute og går. Og før vi får bukt med det, så kan vi ikke helt bryte igjennom med massiv hjelp. Nå har søster Hajima overbevist hele 60 av disse slik at hun har formet tre ”vennegrupper” på 20 i hver. Den første gruppen kom sammen i forrige uke og det ble en knallsuksess.
De hadde pratet og ledd, kost seg med kaffe og delt erfaringer. Nå vil vi sette istand et eget rom for disse gruppene med stoler og –kaffeseremonisett!! Det siste er viktig. Søster Hajima vil styre dette og etterhvert vil vi sikkert se flere av dem modige nok til å stå fram og undervise andre. Det er fortsatt så altfor mange som ikke våger ta testen. Først etter testingen kan vi komme inn med medisiner og konkret hjelp.
Hele dette treårsprosjektet krever mye resurser både penger og mannskap. I rammene ligger lønnsmidler til 6 personer. Vi er derfor på leting etter sykepleier, sosialarbeider, prosjektleder og tre assistenter. Disse skal arbeide TETT sammen med våre egne ansatte. Derfor er det så nødvendig å finne, ikke bare de kvalifiserte, men også de som vil kunne samarbeide og ikke skape konflikter mellom oss. Vi intervjuer og vurderer. De fleste forventer en høy lønn. Det er ikke lett!!!!!
Jeg nevnte at så mange mødre som var så og si døende, har blitt så mirakuløst mye bedre.
I fjor hadde vi en lang liste av barn som vi regnet med ville bli alene om kort tid. Ja så sikre var vi at sosialarbeideren vår jobbet ”i korridorene” på forhånd slik at ventetida ville bli kortet ned  for å få noen av dem inn
i barnehjem. Mange ville vi måtte ta sjøl til Bereket (barnehjemmet vårt ) Men hva har skjedd? Bare en gutt har vi fått dette året i tillegg til Bereket. Mødrene er ”friske.” !!!Fantastisk!!
Dermed får vi en mye bedre tid på oss til å legge et godt grunnlag for barnehjemmet. Det er kjekt å komme dit nå og se at de faktisk har fått sammensveiset seg til en familie så godt som det lar seg gjøre. De er 7 gutter og fremdeles bare ei jente.Detar godt vare på hverandre og alle som en har vokst utrolig mye på dette året med sunn mat og trygghet. De går nå alle på nærmeste skole og den overgangen har gått greit.
Verste utfordringen vår nå er klientenes husleier. Det er en generell prisstigning på hus og mat som overgår 100% på de fleste varer. Jeg ble helt sjokkert selv den første uka her. Frukt og grønt bl a har doble prisen.
Det bygges overalt i byen. Jeg har aldri noe sted i verden sett en slik byggevirksomhet. Praktbygg for ”big business” vokser opp overalt. De skinner i stål og glass i 16 til 18 etasjer. Svære områder hvor fattigfolk hadde sine små leirhus, er jevnet med jorda og boligblokker på fire etasjer popper opp. De står tett i tett. Innimellom alt dette utvides alle viktige veier til minst fire felt. Motorveier skjærer seg gjennom byen.og bolighus av alle kategorier rives.Desom har papirer på at de eier huset sitt, får kompensasjon. Men alle de som i hele livet har bare leiet seg et rom eller to. De står nå helt uten noe. Det er naturligvis nødvendig for en millionby å få veier og høyhus. Det er utvikling en ikke kommer forbi MEN_-Folk er desperate og derfor går husleieprisene til skyene. Det er lett å få seg arbeid for tida. Det er tross alt et gode—–som friske og sterke mennesker kan nyte godt av. Lønningene har gått opp—ofte også til det dobbelte. Flott, men ikke for den enslige moren som besvimer i solsteiken. Formannen kan ikke ha bryet med de svake.
            Vi har fortvila klienter til sosialkontoret hver dag nå. De har ganske enkelt blitt kastet ut. De klarer ikke husleia og det står alltid noen i kø som kan! Huseiere er mennesker med mager  og behov de også. Vi kan ikke forlange at de skal drive veldedighet, selvom mange nok strekker seg så langt de kan for en leieboer de setter pris på. Men alt er jo så dyrt!!!!
            Dette har blitt så alvorlig at vi har fra nyttår øket fadderstøtten for alle. Noen har fått et lite tillegg på 25 birr, mens de fleste har øket med 50. Dette blir jo en god del penger ekstra og det legger kanskje et lite press på dere faddere. Men vi vet det er helt vår beslutning og vårt ansvar. Som jeg har sagt før, så er dette frivillig. Ser du deg istand til å øke fadderstøtten du gir, er vi glade for det. Glemmer du det eller synes det er vanskelig å forandre på, så er det helt greit. Vi vil iallefall IKKE MISTE DEG p.g.a dette. En stor og god hjelp ville være om du kunne verve en ny fadder. ( vi har familier nok som trenger støtte)
            Nå har vi besøk av danske filmfolk. De er her for å lage en video DVD om MY SISTERS . Vi er rundt omkring for å gjøre opptak. Idag fulgte vi en av klientene til bydelskontoret og til helsestasjonen med ei syk datter. Etter det fikk vi være med henne hjem. Det var en helt vanlig dag for Kibenesh og hennes fire småbarn. Det gjorde dypt inntrykk på våre danske gjester. ”Går det an å smile og være gjestfri i slike omstendigheter,” var hjertesukket de kom med. Ja det går an, for her har vi mange sterke kvinner som tåler det meste.
            Nå er det mange som husker Tesfanesh. Den 14 års jenta som var sykepasser for hele sin familie og som mistet to eldre brødre, sin far og til sist sin mor i løpet av 11 måneder. Hun gikk inn i en psykose, men kom heldigvis ut av den ved hjelp av Tigest som tok henne til transithjemmet vårt og lå med armene omkring henne mange ,mange netter. Hun sang for jenta og jaget tilslutt de forvirra tankene hennes vekk. Etter 5 måneder fikk Tesfanesh plass i Selam Childrens Village. Det er nå 4 år siden. Nå er hun ei strålende jente på 18 år—og måtte ut av Selam. Hun har hatt små jobber. Hun har lært barnestell og matlaging. Men jobber står ikke i kø. MY SISTERS er hennes eneste ”slektninger” Nå bor hun i et lite skur vi har ledig og har fått i oppgave å ta seg av en blind og psykisk utviklingshemmet gutt en måneds tid. Klarer hun den oppgaven, vil hun få jobb i en institusjon for multihandicappede barn.
Dette er en god prøve for oss også. Vi vil snart får barn fra vårt eget barnehjem som må flytte ut. Hvordan kan vi forberede dem og utruste dem til å klare seg selv? Det må jo være målet vårt.. De må lære seg et yrke om de ikke kan klare college utdannelse. ikke alle har fått hode til akademisk utdannelse. Landet trenger sannelig en herskare av gode håndtverkere.
Vi må være forberedt for å være ”foreldre til voksne barn”
Som dere skjønner så er det nok å ta seg til her. Vi er ueskrivelig glade for at vi nå har fått mye bedre plass og at vi eier disse stedene. Vi er glade for dette treårs prosjektet og alt det kan gi oss. Men midt oppe i slike oppgangstider, må vi virkelig minne hverandre om det viktigste, Vi må ikke la organisering og planlegging ta fokus vekk fra den enkelte klient og hennes desperate situasjon..
Takk for din hjelp Vi trenger deg.
0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *