Våren 2005

Kjære gode venner.
Det er allerede slutten av mai. Her er vi nettopp ferdige med den lille regntida “belg”,som i år var lang og kraftig. Så er det å belage seg på den store regntida “kremt”,som starter om en knapp måned. For kuene er dette fantastisk. De er tjukke og feite. Sauer og høner likedan. Eggene har knallgule plommer. Jo det ser veldig bra ut. De fleste bønder har også kunnet dra nytte av regnet selvom det nok har blitt for mye flere steder. I ørken-områdene nede i øst har elvene plutselig skyllet innover de tørre slettene. Det er store flodbølger som river med seg hus, dyr og mennesker. Så mange har druknet i ørkenen!!!. Det høres absurd ut. Men dette landet byr ikke alltid på opplagte begivenheter.
Vi har også hatt vårt store og kanskje første, demokartiske valg. Forrige valg var nok helst en karikatur på demokrati. Denne gangen vakte det en slik begeistring at folk gikk mann av huse for å kaste sin stemmeseddel i boksen. Opposisjonspartiene hadde fått komme fram i media og her i byen hadde de virkelig fått medvind. Alt gikk så stille og velorganisert for seg. Folk sto i kø i timer på timer, stille og forventningsfulle. Vi i My Sisters hadde i lang tid oppfordret klientene våre til å delta. “Prøv å finn ut hva partiene står for og gi din stemme til de som snakker for det du er opptatt av” Men vi er bare fattigfolk, vi kan ikke gjøre det???? , var kommentarene. Men innen dagen, så hadde mange fått seg stemmekort. Det er moro å se hvordan de vokser ved at de får mulighet til å delta,–kanskje påvirke.
Så langt har Etiopia gjort et kjempehopp inn i moderne demokratisk styresett, men hva nå??? Det føles som vi lever i et vakum for tida. Stille før stormen? Det har tatt, og vil ta lang tid innen vi får noen resultater. Opptellingen er problemet. Imens popper rykter opp. Rykter om valgfusk og korrupsjon. Trusler fra ene og andre siden om sanksjoner, demonstrasjoner —omvalg eller hevn. Kommer sinnene i kok nå, så kan det virkelg bli alvorlig. For nå er massene involvert. De har stemt og dermed er de også en del av dette. Tap eller seier! Massedemonstrasjoner vil føre til blodbad. La oss håpe inderlig vi slipper det.
I forkant av valget var alle skoler på “demokratikurs” Også skolen her fra distriktet dro avgårde på et slikt møte. Over 3000 skolebarn. I den trengselen ble Gabriella borte. Dette var nå en måned siden. Ingen har sett henne. Ingen vet noe. Hennes skolekamerater har blitt spurt alle sammen, hennes lærere og venner. Hun har ikke sagt noe om å rømme. Hennes mamma har lett på politistasjoner, bydelskontorer, hos slekt og bekjente over hele byen. Hun har fått penger til transport etc fra oss. Gabriella på 12 år gikk også på hjelpeskolen vår for hun slet med skolefagene. Vi har etterlyst henne i radio (200 birr takk ,for en annonsering! Og det er helst fattige barn som kommer bort. Hvem har råd til det?)
Nå har vi kopiert opp massevis av bilder av henne og distribuert til særlig utlendinger som kjører omkring i byen. Er hun i live og har valgt dette selv for å komme unna et problem, ja så vil hun ende opp som gatebarntigger i et eller annet gatekryss. Da kan vi bare håpe at hun blir gjenkjent og at sjåføren ringer til oss. Men dessverre er det mye mer mulig hun blir brukt i sexindustrien. Ei 12 års jente er gull verd i disse Aids-tider. ( så lenge hun er frisk!!) Er der rart at moren er desperat?
Gabriella er bare en av mange, men det er henne vi kjenner . Vi leter, håper og ber.
Nå vil jeg prøve å nå så mange som mulig av dere vennene våre før sommeren. Denne sommeren vil by på visse forandringer som gjør at dere nok må vente lenger enn vanlig på å høre fra oss igjen. Jeg flytter,som noen av dere vet, herfra nå i juni. Solveig Kiær Knudsen, Dansk sykepleier overtar min jobb som rådgiver her. Men jeg skal ta med meg den delen av jobben som går ut på å skaffe penger—til Norge. Det vil si korrespodansen med dere og rapportering om fadderbarna etc. Det vil ta tid å få opprette skikkelig internett forbindelse så det ikke blir “eventyr” jeg skriver til dere. Som så mange ganger før så ber jeg igjen om tålmodighet. Ikke gi oss opp for vi trenger dere alle sammen.
Vi har nylig hatt et kjekt besøk fra den tyske TV- organisasjonen som ga oss oppstarten av daghjem 2 . De hadde ute her i januar var det vel, et TV- team for å lage en liten video. Den hadde blitt så bra at vi nå fikk besøk for å undersøke om det var mere vi kunne trenge penger til. Det er det jo.!!!!! De ba oss skrive ønskeliste.
I forrige nyhetsbrev skrev jeg vel også om den forretningsmannen i Norge som kunne tenke seg å finansiere en betydelig utvidelse av hele “bedriften”
Det får bli de to “blomstene” jeg presenterer for dere denne gangen.
Nå er vi i forhandlinger med kjøp av eiendom for barnehjem og et nytt daghjem.
“ Bereket” skal stedet hete og det betyr –velsignelse.
Det er travle tider for oss alle her nå for å få alle slike ting i orden og at jeg kan overdra saker og ting uten for mye kaos. I tillegg har vi mer pågang enn noensinne til både klinikken og sosialkontoret. Derfor så vi oss nødt til å ansette en dame i tillegg til tjeneste som hjemmebesøker. Kasaynesh Haile har gått på søster Tehuns kurs i tre år, så vi kjenner henne som en moden og solid kvinne som passer i den vanskelige jobben. Hun vet også hva hun går til.
Det flytter en hel masse mennesker ut hit fra sentrale deler av byen. Deres hytter og skur har blitt meiet ned av buldozere. Byen må gi plass til moderne forretnings bygg. Forståelig i et moderne samfunn, men tragisk for alle dem som aldri har hatt et papir på at de eide det skuret de i sin tid satte opp.
Mange har mistet alt, men her i denne bydelen er de heller ikke registrert. De er flyktninger i egen by. Vi må bruke mye tid på å —avvise folk: Det er vondt. Men vi må ikke glemme de vi allerede har ansvar for. Bare siste uke,på samme dagen, døde to unge mødre fra sine barn. Tre nye foreldreløse og forvirra småunger. Hva tenker de? Hva føler de? Det er sikkert en ubeskrivelig redsel de har. Det er ikke godt å finne tid til trøst som kan hjelpe.
Men et stort LYSPUNKT er det at alle våre 15 pasienter som har fått starte med aids-medisin viser god bedring. De har gjerne et par uker hvor de føler seg sykere enn noengang. Men det er medisinen som er sterke saker. Så snur det seg, og snart er de bedre enn på det de kan huske. Og bedringen fortsetter. De legger på seg, blir istand til å ta seg av familien og noen har tilogmed kunnet ta på seg småjobber for folk ,som vask av klær etc.
Vi kjenner vel behovet for større plass mer presserende enn noen gang nå som jeg må flytte ut alt som har vært i dette huset jeg har bodd i. Regnskapsmapper , arkiv, alt vedr. Faddersaker osv osv. Men sist men ikke minst alle klærne som skal prises og registreres for bruktbutikken.
Nå stappes det inn der vi har et hulrom. Nye hyller blir laget oppunder takene for å gi rom.
Er der rart vi er noe desperate for å få komme igang med å bygge?. To ganger har vi hatt papirene i handa og kommet der for å ta tomta i eie.
 Jo da , begge gangene så har andre “fått” tomta dagen før oss!!!! Vi vet de har “kjøpt den under bordet” men vi har ingen bevis og ingen vet HVEM det er i systemet som tjener på dette.
Vi gir ikke opp. Men vi VIL ikke tvinges til korrupsjon heller. Som Almaz sa direkte til en av de øvrighetspersonene på rådhuset: ” Vi kan ikke betale for dette, for vi trenger skikkelig kvittering for alt vi betaler ut. Det forlanger revisjonen.”
Han så lenge på henne: “Hva er så spesielt med My Sisters da? Andre lager sin egen kvittering og kaller det “expences “    Almaz svarte ikke.
Så her står vi. Skal vi gi det opp? Eller skal vi gidde å stå på noen runder til?
Dere som har gitt oss gaver som er øremerket til bygging, må ikke gi oss opp. Vi har ikke lurt dere.Pengene er der i påvente av et stort under.
Så ønsker vi dere alle en god sommer og takker for det dere betyr for oss. For det skal dere vite at selvom vi får slike “blomster” som jeg har fortalt om i dette brevet, så er det tross alt dere i samlet flokk som holder skuta gående. Takk!!!!
Gode hilsner fra oss all her i My Sisters og fra meg
0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *