Rapport fra Daglig leders Etiopia opphold januar 2010

Det er ingen tvil, det er nødvendig for daglig leder i Norge å ha fysisk kontakt med arbeidet i Etiopia. Grunnen er ikke primært at de trenger det for arbeidet der, som at det er nødvendig for å kunne følge opp kontakten med giverne på beste måte. Det gledelige er at de ansatte ved My Sisters også etter hvert forstår hvor viktig denne delen av arbeidet er.
Regnskapene viste et forbruk i 2009 på ca 2 mill. Birr. Dette er etter dagens kurs ca 1 mill. Kroner. Dette beløpet ble i helhet dekket av oss i My Sisters International. I tillegg kommer så de pengene som Forum Syd (SIDA) bevilger. Det er 500.000 birr, ca 250.000 kroner.
Vi gikk nøye igjennom regnskapene både for My Sisters og for Sida prosjektet. Vi spurte om uklarheter og fikk tilfredsstillende svar. Sida har i forkant hatt en grundig evaluering av hele prosjektet med tanke på en ny kontraktperiode på 3 år.
I tillegg var det noen enkeltdonasjoner som var øremerkede. (frisørskolen og kaffekroken)
Dette må godkjennes av donor før de utbetaler pengene. (20 tusen danske kr.) Alt så ryddig ut.
Det mest spennende i 2009 har vært om vi skulle få ny registrering med myndighetene – og hva den da skulle gå ut på. Dette har vært det store spørsmålet nå i over to år. Vi var redde vi ikke lå så godt an. My Sisters arbeid var vi ikke redde for, men siden vi mottok omtrent alle driftsmidler fra utlandet, måtte vi regne med at vi ville miste de privilegiene det fulgte med å bli regnet som en nasjonal, en etiopisk organisasjon. I november 2009 kom godkjenningen. Vi hadde klart det. Aster hadde skrevet det tydelig i flere brev og spørreskjemaer at vi mottok 98% av driftsmidlene fra utlandet. Hun hadde fulgt linja: Vær ærlig og la det stå til.
Dette viste seg å føre fram. Vi fikk nye tre år uten restriksjoner. Avisene skrev at over 1500 forskjellige NGO-er hadde måttet legge ned. Og andre hadde bare forsvunnet.
Dette har vært et enormt arbeid for Aster og hun har fått vist at hun har greid å holde hodet kaldt og hatt orden i sakene. Det var en imponerende bunke papirer som lå bak den seieren.
Samtidig har det også pågått en forhandling med Forum Syd i Sverige. De hadde nye regler å forholde seg til overfor SIDA. Og det så noe usikkert ut for oss om vi kunne regne med nye tre år med de midlene. Dette ville betydd å sende dyktige ansatte fra oss og en meget uønsket reduksjon i noen av aktivitetene. (Dette kom til en lykkelig utgang i mars 2010). Så dermed fortsetter vi som før med ungdomsklubben og aktivitetene for HIV positive og for fosterhjemmene.
Bygging og planlegging av en frisørlinje i den utdannelsen vi har tilbudt unge kvinner gjennom noen år nå, ble påbegynt i mars 2009. Vi hadde da fått løfte om penger til dette fra en Lions Club i Danmark og fra Tors Eiendom Stavanger. Dette var øremerkede midler. Det viste seg etter hvert at det ikke var lett å få den endelige byggetillatelsen. Arbeidet dro i langdrag, og mye sto igjen ved årsskiftet. Men det er nå fullført i mars 2010.
Når dette kommer skikkelig i gang blir det en naturlig del av ”Take care community awareness” TCCA opplegget vi gir til unge kvinner som av økonomiske grunner ikke kommer seg videre med en utdannelse som kan gi arbeid. Dette programmet lå nede et år og startet opp igjen med en ny variant i begynnelsen av 2009. Nå gir vi en undervisning som retter seg mot skolene, og førskolene i første rekke. Elevene blir godkjent som førskole assistenter. I første kullet hadde de fleste fått jobb allerede før kurset var avsluttet. De hadde utmerket seg under praksistiden på den skolen de praktiserte. Pr. i dag har alle fått jobb.
Fadderordningen omfatter nå 450 familier. 37 familier ble faset ut i løpet av 2009. De klarte seg da såpass godt at de ikke lenger kvalifiserte for fadderhjelp. Vi er glade for at hjelpen de har fått gjennom en del år har ført til selvhjelp. Myndighetene er også svært nøye med at slike organisasjoner som vår, ikke skal skape avhengighet. Men dette gjør langsomt klientellet vårt ”tyngre.” Vi sitter igjen med en stor prosentandel av syke og funksjonshemmede familier. Disse kan ikke fases ut.
Fosterhjemmene øker også noe i antall. Flere bestemødre sitter igjen med barneflokker. Disse fases heller ikke ut før barna klarer seg selv.
Flere av disse fosterbarna har nå stipend fra My Sisters’ stipendfond og får en eller annen yrkesutdannelse.
Pågangen til klinikken er som før, men vi merker en tydelig dreining til mer og mer Hiv relaterte helseproblemer. Her sliter de først og fremst med de høyere kostnadene på helsestasjonen og på diverse sykehus. Medisinkostnadene har gått opp. Ett problem er at de medisiner (bremese­medisiner) som pasientene får gratis har klare bivirkninger. Bivirkninger en ikke får om en bruker de kostbare variantene som bl. a. brukes her i landet.
Mine inntrykk fra de tre første månedene i 2010 er først og fremst at mange vanskelige saker er lagt bak oss og at det er en gjennomgående solid optimisme.
De ansatte hadde nok håpet og ønsket en større lønnsøkning. De fikk 10% slik vi hadde avtalt, men det balanserer ikke inflasjonen. I realiteten har de nå lavere lønn enn for noen år siden.
Samtidig forsto alle at vi ikke bare kunne øke vår egen lønn uten samtidig å legge på støtten til fadderfamiliene. Så faddersupporten ble også hevet fra 200 birr til 250.  Dette betyr et høyere budsjett for den posten, men med dagens vekslingskurs er det ikke etisk forsvarlig ikke å øke.
Nytt i år var åpningen av frisørlinja for TCCA. Vi håper dette vil bli en hjelp for 25 ivrige kvinner til å få seg et arbeid de kan leve av. Myndighetene har satt fokus på TCCA og ønsker at vi med enkle grep kan få dette godkjent som college. Vi er ennå noe nølende, men vi ser at kravene til status er overkommelig og at dette vil gi våre kandidater større sjanse på arbeidsmarkedet. Da vil et eksamenspapir fra TCCA bety mye mer. De vil jobbe videre med den saken i løpet av 2010.
Dataprogrammet for faderregistreringen ble noe vanskelig for våre sosialarbeidere. Derfor kom vi til at alt skulle gjøres om og lages så enkelt og brukervennlig som mulig. Dette betyr enormt mye for kontakten og oppfølgingen til hver enkelt fadder slik at interessen og nærheten til arbeidet kan vedlikeholdes. I år ble det en god del forsinkelser pga dette, men nå er alle brev sendt til faddere og givere.
Det var en stor glede og en enorm styrking av kontakten mellom MS internasjonal og arbeidet i Etiopia at Elisabeth Normann Tausjø kunne være med oss i hele tre uker. Hun deltok i ukemøtene og møtte også alle de ansatte i deres forskjellige oppgaver. Og som fagperson kunne hun lett sette seg inn i de forskjellige aktivitetene og se andre sider ved arbeidet enn det en vanlig besøkende kan se. Hun understreket blant annet sterkt at vi her i Norge kunne ønske noe mer aktiv deltakelse av et styre i Etiopia og mer engasjement for å skaffe egne midler lokalt.
Dette ble senere tatt alvorlig opp i et styremøte og de lovet med iver å forfølge den ideen. De kom selv opp med gode ideer. De var glade for en konkret utfordring.
Styremedlem Astri Tønnessen Berg var også på et kortere besøk og fikk helt ferske inntrykk. Slikt styrker og gir entusiasme og sterk omsorg for arbeidet, for de ansatte og for alle de vi gjennom My Sisters vil hjelpe til et bedre liv.
Dette er da noe av det jeg sitter igjen med. Jeg håper det har satt tankene i sving hos dere alle.
Beste hilsen Marit
0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *