Nyhetsbrev fra my Sisters 2012

Vi er glade for at det nå er mange som ser fram til å få nyheter fra oss her i Addis Abeba. Det betyr at dere følger oss med omtanke og interesse. Takk skal dere ha, hver eneste en av dere. Vi trenger dere. Det er godt å være tilbake og glede meg over alt som går godt ,-og dele litt bekymring over det som kanskje kjennes som en uoverkommelig utfordring.

Det etablerte arbeidet går sin gang og det er hver dag en strøm av klienterpasienter som søker My Sisters. Til nå har vi kunnet være til stor hjelp for de fleste av disse. Men avansert medisinsk teknologi har også fått innpass i dette landet. Det er fantastisk bra, men det koster. Vi står ofte ovenfor et dilemma. «er dette nødvendig?» Men hvem er vi til å avgjøre slikt.

Lille Medina er et godt eksempel. For 8 år siden fikk den lille jenta på 4 år fjernet en svulst på hjernen. En svulst på størrelse med en liten appelsin hadde gjort jenta blind og lam. Den dagen vi feiret vårt 10 års jubileum ble en helbredet liten Medina skrevet ut fra sykehuset. Vi hentet henne og fikk lov å presentere henne som vår jubileumsgave for forsamlingen. Det var jubel. Nå møtte jeg henne og moren 30. januar. Det var nå ei strålende skolejente og en glad mor jeg traff. Men Medina har nå et ferskt arr i hodet etter en ny operasjon. Den hadde også vært vellykket.

Hun hadde fått noen synsforstyrrelser. Ikke så mye, men nok til at My Sisters sendte henne til øyelege. Her ble det bedt om CT scanning etc etc. Dyre saker, men hvem er vi som kan si nei.??? Det ble da oppdaget en ny hurtigvoksende svulst i Medinas hode. Nå er den borte uten at det forårsaket noen skade. Jenta er tilbake på skole uten lange avbrekket og snart vil det tjukke håret hennes dekke over arret. Takk til ny diagnostisk teknologi, til spesialister innen hjernekirurgi og til dere som gir oss mulighet til å betale det dette koster . Jeg sender herved over til dere noen av alle de kyss og klemmer og godord jeg fikk fra Medina og hennes mamma der på veikanten.

Fremdeles kan vi glede oss over et godt forhold til de to bydelsadministrasjonene vi sokner til. De kommer stadig med tiggerbrev om bidrag til ditt eller datt, men de aksepterer vårt standardsvar: «Dessverre, vi har ikke budsjett til dette osv osv» Noe må vi delta i. Det er nå en landsomfattenede innsamling til egenandelen for å bygge en dam som vil forsyne hele Øst Afrika med stabil elektrisitet. Norge med sitt oljefond er vistnok sterkt inne i dette prosjektet. Men altså, hver borger i landet skal bidra. My Sisters arbeidere har samlet inn 27 tusen birr, ca.9 tusen No.kroner til dette. Det er fra deres private lønn, og da må organisasjonen også gi tilsvarende. Det blir et innhogg i vårt budsjett. Men vi har den tro til dere at dette også blir ordnet.

Daghjemmene kan rapportere om nok et godt år uten alvorlig sykdom, med glade barn som utvikler seg fint og om takknemlige mødre. Mødrene møter ivrige opp til de kursene som tilbys dem.

Hjelpeskolen går nå mye bedre og den nye læreren, som for øvrig er et av våre tidligere fosterbarn, Helen, gjør en god jobb. Hun fikk jobben i rettferdig konkurranse med 5 andre søkere. Slikt er moro.

Ungdomsklubben fikk en ny inspirasjon etter at de vant gullpokalen i folkedans for ungdom i hele Addis Abeba. De er mektig stolte. Se bildet.

Biblioteket er stort sett fullt hele tida. Vi kan melde om fornøyde ungdommer på Barnehjemmet Bereket

Lille Leyla var døende da noen fant henne og hennes syke mamma. Moren var barpike og misbrukt siden hun var småjente. Nå var hun syk og «ubrukelig» . Tre måneder senere er lille Leyla ei sunn og lubben tulle. Se bildet.

Og de har fått et sted å bo. Mamma har fått nye krefter og nytt pågangsmot.Hver morgen avleverer hun ei frisk og herlig jente på daghjemmet. Så skynder hun seg avsted til ny jobb som vaskehjelp. Hun har fått nye venner som støtter og hjelper i stedet for å utnytte henne. De begge har fått et helt nytt liv. Takk til dere som gjør dette mulig.

Gjennom hele året får vi stadig gjester som vil besøke My Sisters. Den inspirasjonen de gir betyr så mye. Nylig fikk vi et slikt besøk og de hadde med seg tre enorme kofferter med helt nytt barnetøy fra en forretning i Sandefjord. Nå skal alle barna (60) få nye og superfine klær. Mødene vil gråte av glede. Og de ansatte vil juble.

Takknemlige og glade hilsner fra oss i My Sisters

Marit